|
Kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus), også kjent under
navnet kamtsjatkakrabbe, er en forholdsvis ny krabbeart i
norske farvann. Kongekrabben kan bli omkring 5 kg tung og 50
cm i diameter i våre farvann.
Den fantes
tidligere bare i det nordlige Stillehavet. Kongekrabben ble
satt ut i Murmanskfjorden av sovjetiske forskere i perioden
1961-1969 for å øke verdigrunnlaget for befolkningen i
Murmansk. Siden har den spredd seg øst- og vestover i det
sørlige Barentshavet.
I Norge ble den første kongekrabben tatt i Varangerfjorden i
januar 1977, 150 km fra utslippstedet i Russland. I norske
farvann har den i dag sitt hovedutbredelsesområde langs
kysten av Øst-Finnmark og Tana, og den ser ut til å spre seg
vestover. I 2009 var det et registrert tilfelle av den ved
Sotra utenfor Bergen, men er trolig satt ut. Utviklingen har
medført store problemer med bifangst av kongekrabbe, særlig
i de tradisjonelle garnfiskeriene i nord.
Gjennom Gråsoneavtalen mellom Norge og Russland i 1978 har
det vært et generelt forbud mot fangst, men siden 1994 har
det vært gjennomført en begrenset forsøksfangst etter
krabben. Norge og Russland har da delt totalkvoten mellom
seg. På møte i den blandede norsk-russiske
fiskerikommisjonen 14.–17. november 2000 ble det bestemt å
innføre ordinær kommersiell fangst av kongekrabbe fra
sesongen høst 2002 / vår 2003.
Havforskningsinstituttet gjennomfører systematisk og årlig
merking av kongekrabbe for å få økt kunnskap om arten og
dens vandringer. Merkingen gir informasjon om
vekstmønsteret, vandringshastigheten, og i hvilken retning
den vandrer. Det har blitt merket kongekrabbe siden 1994 i
norske farvann, og til nå er det merket mer enn 25 000
individer.
Mange har ønsket krabben utryddet, men ifølge forskere er
dette neppe biologisk mulig. Fiskere som er avhengige av
fisket, er derimot uenige i denne påstanden, og blant annet
i Porsangerfjorden har det vært stor motstand mot
kongekrabbebestanden, og mange mener at man kan registrere
en nedgang i bestanden. Uansett har ikke russerne samme
planer. For dem har krabbene hele tiden vært en del av en
bevisst næringspolitikk som de har håpet å tjene store
penger på. Norge og Russland har derimot blitt enige om en
vestlig grense for krabbens vandringer. Det vil si at den
skal nedfiskes vest for et bestemt punkt for å hindre
spredning.
Norge og Russland er enige om at kvotene i 2002-sesongen
skal fastsettes på basis av bestanden av hannkrabber over
minstemål i den enkelte sone, og at beskatningsgraden skal
være felles i de to lands økonomiske soner. Det har blitt
bestemt at en beskatningsgrad på inntil 20 prosent av antall
hannkrabber over minstemål kan tillates, da dette sikrer
stabil reproduksjon av bestanden.
I det kommersielle kongekrabbefisket i Norge er det kun lov
å fiske med teiner.
Ved å studere kongekrabbens adferd har forskerne funnet ut
hvorfor firkantteiner fanger tre ganger så mange krabber som
koniske teiner.
Forskere har lagt fram bestandsvurderinger som viser at det
er ca. 500 000 hannkrabber over minstemål i norsk sone, og
ca. 1 500 000 i russisk sone. Med en beskatningsgrad på 20 %
gir dette kvoter på 100 000 i norsk sone og 300 000 i
russisk sone for 2006.
Siden kvotene fastsettes på grunnlag av bestanden i norsk og
russisk farvann vil det ikke være noe fast forhold mellom
norsk og russisk kvote.
En kongekrabbefestival under navnet Polar Spectacle
arrangeres hvert år den 11.-14. oktober i Vadsø, hvor
hovedfokuset er på kongekrabben som en utsøkt råvare.
Kongekrabben er også et motivet for en kolleksjon av sølv-
og gull produkter hos Skjånes Gullsmie i Gamvik kommune.
Kilde: http://no.wikipedia.org |